Brandenburgs innenriksminister ber om avslag: en oppfordring til tøffhet

Brandenburgs innenriksminister ber om avslag: en oppfordring til tøffhet

I en aktuell debatt om asylpolitikk i Brandenburg bekreftet innenriksminister René Wilke (uavhengig) i dag tiltakene for å avvise asylsøkere ved grensen til Polen. Etter innenriksministerkonferansen i Bremerhaven beskrev han disse avslagene som nødvendige på grunn av mangel på bindende regelverk med EU-statene. Dette skjer på bakgrunn av en kjennelse fra forvaltningsdomstolen i Berlin, som erklærte avvisninger ved grensen for uakseptable. Wilke argumenterer for at mangelen på passende forskrifter krever klare instruksjoner og støtter de tøffere retningslinjene vedtatt av de føderale og statlige innenriksministrene. Ifølge rbb24 ble det registrert rundt 25 000 avslag i denne sammenhengen, samt rundt 1000 pågripelser av smuglere.

Til tross for nedgang i asylsøkere, som flyktningorganisasjoner tilskriver andre årsaker, som den spente sikkerhetssituasjonen i Syria, er diskusjonen om rettsgrunnlaget fortsatt varm. Den føderale innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) holder fast ved avslagene til tross for de juridiske bekymringene. Dobrindt understreket at kontrollen ved de tyske grensene er skjerpet og Berlin-dommen vil ikke stoppe ham fra å fortsette tiltakene. Dette ble også kritisert i media som et brudd på loven, spesielt av Michael Kellner (De Grønne), mens Lena Kotré (AfD) ser på den føderale regjeringens skritt som et skritt i riktig retning.

Rettssituasjon og Dublin-prosedyre

Den nevnte kjennelsen fra Berlins administrative domstol erklærte avvisningen av tre somaliske asylsøkere ulovlig fordi det føderale politiet handlet uten å gjennomføre Dublin-prosedyren. Ifølge ZDF er det viktig at det først avklares hvilket EU-medlemsland som er ansvarlig for asylprosedyren. Dublin III-forordningen sier at asylsøknader kun kan behandles av landet asylsøkeren først reiste inn i. Disse forskriftene er ment å kontrollere sekundær migrasjon innen Europa og fastsetter at avvisning ikke er tillatt uten forutgående avklaring av ansvar.

Selve Dublin-prosedyren er et avgjørende element i europeisk asylpolitikk. Prosedyren er utformet for å sikre at hver asylsøknad kun behandles av ett medlemsland. Søknader sendes inn på et av Forbundskontorets avdelingskontorer eller et ankomstsenter, hvor ansvarlig land fastsettes. Som [bamf.de](https://www.bamf.de/DE/Themen/AsylFluechtlingsschutz/AblaufAsylverfahrens/Dublin procedure/dublin procedure-node.html) forklarer, kan asylsøkere som sender inn en asylsøknad på tysk jord ikke avvises uten å gjennomføre Dublin-prosedyren.

Konsekvenser for pendlere og politikk

De strengere tiltakene ved grensen rammer ikke bare asylsøkere, men også pendlere fra Polen. Wilke uttrykte skepsis til de annonserte kontrollene på polsk side, som er planlagt som svar på de tyske avslagene. Disse kontrollene påvirker også rundt 12 000 daglige pendlere fra Polen, noe som fører til betydelige forstyrrelser i grensetrafikken. For å redusere byrden på disse pendlerne planlegger Brandenburgs statsminister Dietmar Woidke (SPD) å kreve en tredje kjørefelt på Autobahn 12.

Samlet sett blir asyldebatten i Tyskland og spesielt i Brandenburg stadig mer opphetet. Det juridiske rammeverket er sammensatt og meningene om rett kurs er sterkt delte. Mens noen politikere presser på for en strengere migrasjonspolitikk, ser andre behovet for å ta hensyn til humanitære aspekter. I denne blandede situasjonen gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg de neste ukene.