Strid om vindturbiner i skogen: fare for klima og natur?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Eberswalde diskuterer miljøpåvirkningen av planlagte vindturbiner i skogen og deres påvirkning på økosystemer og skogbeboere.

Eberswalde diskutiert über die Umweltwirkungen geplanter Windräder im Wald und deren Einfluss auf Ökosysteme und Waldbewohner.
Eberswalde diskuterer miljøpåvirkningen av planlagte vindturbiner i skogen og deres påvirkning på økosystemer og skogbeboere.

Strid om vindturbiner i skogen: fare for klima og natur?

Det skjer noe i Brandenburg – og ikke alle forstår spenningen rundt fornybare energiformer, spesielt når det kommer til vindturbiner i skogen. Mens bygging av vindturbiner lenge har vært sett på som nøkkelen til energiomstillingen, stilles det nå stadig større spørsmålstegn ved trenden. Det er motstand, spesielt i følsomme landskapsvernområder, som det mellom Halbe, Teupitz og Freidorf, der det planlegges vindturbiner på opptil 261 meter. Disse overdimensjonerte kolossene, som er ti ganger høyere enn de omkringliggende furutrærne, bringer ikke bare økonomiske aspekter inn i bildet, men vekker også bekymring for natur- og miljøvern.

Pierre Ibisch, professor i sosial økologi ved Universitetet for bærekraftig utvikling i Eberswalde, har tydelig formulert sine bekymringer. Han advarer mot at vindturbiner kan utgjøre ytterligere kilder til stress for skog. Tross alt har Tyskland historisk mistet enormt mye skog; I dag er bare en tredjedel av landets areal skogkledd, og ofte i fragmenterte områder. På dette tidspunktet blir det klart at skog ikke bare fungerer som kilde til tre, men også har viktige funksjoner for å regulere klimaet og binde karbondioksid.

Skog og vind: et vanskelig forhold

Bygging av vindturbiner endrer også mikroklimaet i skogene. Målinger viser temperaturforskjeller på opptil 10 grader mellom områder med vindturbiner og urørte skogsområder. Resultatet: Økt risiko for uttørking og tilhørende skogbranner. Dyr som fugler og flaggermus er spesielt berørt, siden deres leveområder blir forstyrret av de enorme anleggene.

Et annet aspekt er de økonomiske hensynene: Skogeiere ser på vindturbiner som en lovende inntektskilde. Mens tradisjonell tømmerhogst bare genererer rundt 100 euro per hektar, kan en enkelt vindturbin generere opptil 70 000 euro årlig. Denne fristelsen gjør ikke beslutningen lettere for mange skogeiere og reiser spørsmålet om hvordan økonomiske interesser kan balanseres mot økologiske aspekter.

Klimaendringer i fokus

Men vindkraft blir ikke bare satt på prøve i Brandenburg. Klimaendringer diskuteres også intensivt i Østerrike. Forskningsprosjektet «Climate Media Frames» ved St. Pölten University of Applied Sciences undersøker hvordan ulike kommunikasjonsstrategier kan bidra til å formidle utfordringene med klimaendringer. Dr. Franziska Bruckner og hennes team analyserer ulike medieformater for å komme til bunns i spørsmålet om hvordan klimaendringer oppfattes og hvilken rolle vindkraft spiller i dem.

Et tverrfaglig team har jobbet i tre år for å forske på økologiske innovasjoner som vindturbiner og soyabønner som bærekraftige alternativer. Målet er å utvikle et innovativt analyseverktøy som gjør presentasjonen av klimasatsinger i ulike mediesjangre forståelig.

I Brandenburg og utover er diskusjonen om den rette balansen mellom produksjon av fornybar energi og beskyttelse av naturen fortsatt en stor utfordring. Svarene på disse spørsmålene vil være avgjørende for hvordan vi håndterer utfordringene med klimaendringer i årene som kommer. Det gjenstår å se om det skjer en nytenkning som møter både menneskelige behov og naturens krav.

Det melder Berliner Zeitung om den turbulente diskusjonen om vindturbiner i skogen. Du kan også finne ut mer om kommunikasjonsstrategier innen klimaforskning på Miljø og energi og om klimaendringer og tilpasningsstrategier HLNUG.