Protest ved BER: Initiativ krever at det kontroversielle flyktningsenteret stanses

Protest ved BER: Initiativ krever at det kontroversielle flyktningsenteret stanses

Ting bobler virkelig opp på Berlin Brandenburg Airport (BER). I dag, 14. juli 2025, fant det sted en stor demonstrasjon mot det planlagte inn- og utreisesenteret for flyktninger, som ifølge aktuelle opplysninger fra innenriksdepartementet i Potsdam forventes å åpne dørene tidlig i 2028. Det som i utgangspunktet skulle være ferdigstilt av en privat investor innen 2026, møter nå sterk motstand blant flyktningbosatte organisasjoner.

Rundt 100 mennesker samlet seg i dag foran rådhuset i Schönefeld for å protestere mot byggeprosjektet. Initiativet «Prevent BER Deportation Center» har klare krav: De ønsker at utviklingsplanen for asylsenteret skal avvises og er sterkt forpliktet til å stoppe prosjektet helt. Demonstrantene ba om en slutt på utvisningsfengsling og asylprosedyrer på flyplasser. Dette er en brennende sak for mange fordi de ser menneskeverdet i fare.

Et kontroversielt byggeprosjekt

Det planlagte senteret, som skal fungere som et myndighetssted, vil samle de nødvendige oppgavene for inn- og utreise av migranter. Staten vil leie bygget av en privat investor. Prosjektet fikk også kritikk på grunn av manglende offentlig anbud. Politiet fulgte protesten, som forsøkte å rette oppmerksomheten mot menneskerettighetsimplikasjonene av et slikt senter.

Som en del av protesten planlegger initiativet å overlevere en offisiell uttalelse på rådhuset onsdag og holde en vakt. Kommunestyret møtes også denne dagen, som markerer en spennende vending i de kommende diskusjonene om asylsenteret. Og det er ikke bare det lokale nivået som ser ut til å bli påvirket, men overregionale aspekter blir også tatt i betraktning: Den føderale regjeringen har annonsert at de vil leie kontorlokaler i sentrum, noe som øker bekymringen for funksjonalitet og medmenneskelighet.

Rettssituasjon og menneskerettighetsaspekter

Sånn Institutt for menneskerettigheter presiserer, avslag ved tyske grenser bryter med viktige menneskerettighetskrav og europeisk lov. De pågående kontrollene ved indre grenser kan også føre til ulovlig retur, noe som setter spørsmålstegn ved europeisk asylpolitikk.

Det er også indikasjoner fra ulike hold på at antallet asylsøknader i Tyskland vil ha falt med rundt 30 prosent i 2024 sammenlignet med året før. Denne nedgangen reiser spørsmål om behovet for tiltak som kan krenke ikke bare internasjonale avtaler, men også menneskerettighetene til asylsøkere.

De berørte gruppene krever en individuell vurdering av menneskerettighetsstatusen til hver enkelt asylsøker for å sikre at ingen blir utsatt for tortur eller umenneskelig behandling som følge av utvisning eller refoulement. En tvangsutvisning, som muligens kan finne sted i et deportasjonssenter, vil være et klart brudd på disse grunnleggende prinsippene.

Gitt alle disse komplikasjonene og de pågående protestene, gjenstår det å se hvordan dialogen mellom myndigheter, kommuner og sivilsamfunn vil utvikle seg. Det er mye å avklare i Schönefeld og langt utover.