Magnus Melters sin bag: Sivilt mot redder minner i Prenzlau!

Magnus Melters sin bag: Sivilt mot redder minner i Prenzlau!

En bemerkelsesverdig gest av sivilt mot og solidaritet fant sted under markeringen av 17. juni 1953 på Unity Square i Prenzlau. Den minneverdige dagen la en observant eldre dame merke til en forsømt koffert på en parkbenk. Denne damen, Erika Aust, som har bodd i Prenzlau i fem år og har en sterk følelse av moralsk mot, varslet deretter en reporter om funnet. Som Nordkurier rapporterer, viste det seg at posen var til direktøren for Scherff-Gymnasium, Ludger Melters, som også er formann i Prenzlau bystyre.

Reporteren handlet raskt og tok kontakt med Melters. Så snart byråden fikk vite om hans uheldige tap, satte han av gårde på sykkelen for å få tilbake skolesekken. Erika Aust, som flyttet fra Angermünde til Prenzlau for fem år siden på grunn av sin sønn, fikk en takknemlig skulderklapp fra Melters for sin oppmerksomme holdning. "Takk," bemerket Melters, og dette etablerte et lite, men fint tillitsforhold mellom innbyggerne. Deres vennlige væremåte og oppmerksomhet denne dagen understreket nok en gang hvor viktig samhold i samfunnet er.

Minnes folkeopprøret

Men 17. juni har mer enn bare en personlig betydning for folket i Prenzlau. Denne dagen minnes også folkeopprøret i 1953, som regnes som det første store opprøret mot undertrykkelse i Øst-Europa. Byen Prenzlau husker de over en million innbyggerne i DDR som gjorde opprør for frihet og demokrati da unntakstilstanden ble erklært 17. juni. Befolkningen var misfornøyd med den konstante vanstyre som hadde rådet i DDR siden krigens slutt. Standardøkninger på ti prosent førte til økende sinne og protestbevegelser. Bare noen få dager før opprøret fant det sted lokale skuerettssaker mot såkalte «hvitsnippforbrytere», noe som satte ytterligere fart på den spente atmosfæren.

Protestene er åpenbare. Innbyggerne reiser seg mot urettferdighetene, mens den sovjetiske okkupasjonsmakten, som nok en gang forsøkte å konsolidere kontrollen over situasjonen, rykker inn i Berlins gater med stridsvogner. Samtidsvitner rapporterer om de forferdelige hendelsene da russerne brutalt undertrykte urolighetene. Historiske rapporter snakker om minst 55 dødsfall og mer enn 10 000 arrestasjoner i hele DDR. Spesielle arrangementer som arbeidermøtet i Bau-Union Nordost kulturområde 27. juni 1953 for RIAS-kringkasterens rapportering viser folkets mot og motstand.

En anmeldelse og en påminnelse

17. juni er fortsatt en viktig dag i tysk historie. Federal Agency for Civic Education beskriver regjeringens avgjørende rolle og reaksjonene fra Vesten. Til tross for trusselen fra sovjetiske stridsvogner, gjorde befolkningen det klart at deres tålmodighet tok slutt og at de ville kjempe for sine rettigheter og friheter. Men regimet reagerte voldsomt. Begivenhetene 17. juni viser at ønsket om frihet og demokrati aldri skal slukkes. Å se tilbake på disse hendelsene fungerer som en sterk påminnelse om å sikre at diktaturer ikke gjentar seg.

Minneseremonien i Prenzlau er ikke bare et tilbakeblikk på det folkelige opprørets historie, men også en bekreftelse på fellesskap og menneskelighet. Rollemodeller som Erika Aust viser at selv små handlinger kan ha stor innvirkning. I en tid preget av utfordringer forblir budskapet klart: vi må dyrke moralsk mot og stå opp for hverandre.