Andreas Möller: Minner om kunstneren fra Kleinmachnow

Andreas Möller: Minner om kunstneren fra Kleinmachnow

I Kleinmachnow, en rolig forstad til Berlin, kommer den begivenhetsrike historien til det 20. århundre til live. Andreas Möller, en talentfull journalist, fulgte i fotsporene til sin bestefar, Andreas Niessen, som førte et begivenhetsrikt liv i dette området. Hans nye bok, "Intelligentsiaen bor på kanten av Berlin: Kleinmachnow, min bestefar og reklame for folket," tar leserne med på en reise gjennom tre politiske systemer - fra imperiet til nasjonalsosialismen til DDR. [RBB].

Andreas Niessen, født i Bonn i 1906, var en settesetter og grafiker som hadde en vellykket karriere ved Mosse-Verlag, et jødisk forlag, under Weimarrepublikken. I 1937 ble han imidlertid utestengt fra å jobbe på grunn av sitt ekteskap med en jødisk kvinne. Kona hans flyktet senere til Amsterdam med barnet deres, hvor de overlevde Holocausts redsler. Niessen ble selv sendt til østfronten under andre verdenskrig og ble tatt til fange av amerikanerne. Etter krigen fant han en ny jobb som kommersiell kunstner i DDR, men en avvist kalender viser hvor politisk ladet arbeidet hans var. Hans kunst var ikke ment å være underordnet en ideologi; snarere var han en representant for sin generasjon som måtte navigere mellom diktaturer.

Et liv mellom verdener

Kleinmachnow var ikke bare hjemmet til Niessen, men også et senter for intellektuelle og kunstnere i DDR. Möller trekker paralleller til andre kulturmiljøer, som i Weißer Hirsch ved Dresden, hvor storheter som Christa Wolf også bodde. Möllers arbeid fremhever hvordan Niessen forble tro mot sine kunstneriske prinsipper midt i systematisk sensur og samfunnspress. Livet hans gjenspeiler kampene til en generasjon som stadig er revet mellom kunst og politisk doktrine. Möller analyserer «nedreguleringen av følelser» som Niessen viser som en viktig mekanisme for selvbeskyttelse mot tidens undertrykkelse.

Hans bestefar, som jobbet som reklamekunstner, måtte navigere i et komplekst forhold til kunst under nazitiden og senere i DDR. Etter skilsmissen fra sin jødiske kone befant han seg i en propagandaenhet. Til tross for disse stressende omstendighetene forble Niessen tro mot indre emigrasjon, en retrett inn i sin egen kreativitet som ikke ønsket å tjene sin tids ideologier. Ifølge Möller skulle disse erfaringene gi en bedre forståelse av kompleksiteten i hans karakter og hans arbeid. Boken hans er et alternativ til andre biografier, som ofte forblir ensidige.

En bibliografisk arv

Det 298 sider lange verket, utgitt av Friedenauer Presse og tilgjengelig for 25 euro, gir ikke bare innblikk i Niessens liv, men tar også for seg utfordringene med frihet og jakten på kunstneriske uttrykk i tider med mangel på frihet. Möllers oppfordring om minner som går utover individet og gir en dypere forståelse av dagens samfunn er lett å forstå, ifølge Tagesschau.

Andreas Möller bidrar med sin bok til å synliggjøre fortidens sår og oppfordrer folk til å ta et oppgjør med de mørke kapitlene i tysk historie. Et aspekt ved hans historie er også undersøkelsen av kunst under nasjonalsosialismen, hvor kun kunst som samsvarte med regimets idealer ble akseptert, mens moderne og jødisk kunst ble avvist som «degenerert» – en trist tid som Niessen også opplevde, som man kan lese på Wikipedias_Nationalside.