Terrorangrep på Berlins strømnett: Fare for hele regionen!

Terrorangrep på Berlins strømnett: Fare for hele regionen!

Nylig vekket en alvorlig hendelse i Berlin bekymring for sikkerheten til Tysklands kritiske infrastruktur. 3. januar 2026 var det et massivt strømbrudd som berørte mer enn 45 000 husstander og 2 200 bedrifter. Som et resultat var mange mennesker, inkludert beboere på sykehjem og sykehus, uten strøm i flere dager. Den venstreekstremistiske «Vulcan Group» tok på seg ansvaret for dette angrepet, som forårsaket brann på fem høyspentkabler. Forholdene var så spente at politiet erklærte unntakstilstand i Berlin og skoler og supermarkeder i de berørte områdene forble stengt. Disse hendelsene reiser alvorlige spørsmål om sikkerhetssituasjonen til kritisk infrastruktur i hele Tyskland og krever rask handling fra politikere.

Harald Jahnke, administrerende direktør i Stadtwerke Prenzlau, er bekymret for hendelsene i hovedstaden. Han krever at staten reagerer raskt og styrker sikkerheten i strømnettet. Jahnke understreker at de offentlige tjenestene i Prenzlau har investert betydelig i sikkerheten til deres infrastruktur de siste årene. De siste to årene er allmennverkets lokaler kun gjort tilgjengelig etter forhåndsregistrering, og fotografering på stedet er også forbudt. Disse tiltakene er ment å forhindre at sikkerheten til essensiell forsyningsteknologi blir satt i fare, som nordkurier.de rapporterer.

Sikkerhetsinvesteringer i Prenzlau

De kommunale forsyningene legger stor vekt på et tettmasket kraftnett, hvis stabilitet er garantert av ringforbindelser og tverrforbindelser. En annen fordel er at reparasjoner i lavspentnettet ofte bare tar noen få timer, mens de i mellomspentnettet i gjennomsnitt tar en halv arbeidsdag. Hvis det til tross for alle tiltak er et lengre strømbrudd, finnes det stasjonære og mobile nødstrømgeneratorer som gir en maksimal effekt på 80 til 110 kW. Men ifølge Jahnke kan det av og til oppstå problemer med feilsøking dersom feil først viser seg etter en forsinkelse. For å overkomme disse utfordringene kan kommunale selskap leie spesielle kabelmålekjøretøyer.

De siste fem årene har byen økt investeringene i kabling og infrastruktur til rundt én million euro. Bare 50 kilometer av det 175 kilometer lange mellomspentnettet er i dag over bakken, mens bare fem kilometer av det over 200 kilometer lange lavspentnettet er over bakken. Denne kontinuerlige moderniseringen og langsiktige investeringsplanleggingen er en del av strategien for bærekraftig beskyttelse av infrastrukturen mot forstyrrelser.

Lovgivning og motstand

Hendelsene i Berlin har også gjenopplivet diskusjonen om KRITIS-paraplyloven, som har som mål å forbedre beskyttelsen av kritisk infrastruktur. Politiske stemmer og BDEW ber om en revurdering av åpenhetsforpliktelsene for å minimere sikkerhetsrisikoen. Men lovforslaget, som har ligget på bordet siden september 2024, er ennå ikke i kraft. Det er nå massive oppfordringer til raske tiltak for å øke sikkerheten i sensitive områder som energi, vann og IT.

Debatten om sikkerhetshull og behovet for handling blir ytterligere drevet av de økende truslene fra ekstremisme og nettangrep. Forbundskontoret for beskyttelse av grunnloven ser på disse farene som alvorlige risikoer. Det siste eksemplet fra Berlin viser nok en gang hvor sårbar selv moderne infrastruktur er.

Og mens politikerne fortsatt tenker på det, kan vi innbyggere gi vårt eget bidrag: personlig ansvar, for eksempel ved å lagre forsyninger, kreves i krisesituasjoner. For de neste urbane utfordringene er rett rundt hjørnet, og spørsmålet er om vi er godt forberedt.

Fremtiden for strømforsyningen i Brandenburg og hele Tyskland avhenger av vår vilje til å ta sikkerhetsspørsmål på alvor og av politikernes evne til å handle raskt og effektivt – en utfordring som ingen bør undervurdere.