Prignitz-distriktet i økonomisk nød: det er en risiko for et millionhull innen 2030!

Prignitz-distriktet i økonomisk nød: det er en risiko for et millionhull innen 2030!

Det er for tiden en spent økonomisk situasjon i Prignitz-distriktet, som kan forverres ytterligere i årene som kommer. Den siste økonomiske planleggingen viser bekymringsfulle underskuddsprognoser, som distriktsadministrator Christian Müller (SPD) beskriver som «spente». Dobbeltbudsjettet for årene 2026 og 2027 viser allerede et underskudd, som ifølge nordkurier.de, vil øke i årene etter. Spesielt er det ventet et underskudd på nesten 6 millioner euro i resultatbudsjettet for 2023 mot et overskudd på over 8 millioner euro året før.

Prognosene for de kommende årene ser dystre ut: Det er spådd et underskudd på over 16 millioner euro for 2024, med en dramatisk økning til over 26 millioner euro i 2030. Distriktets reserver vil være brukt opp innen 2028, noe som betyr at det fra da av vil være risiko for kontantlån. Müller varslet derfor en rekke tiltak for å frivillig sikre budsjettet fra 2028 for å avverge denne utviklingen.

Forestående utfordringer

Bydelens økonomiske vanskeligheter skyldes først og fremst de stadig økende utgiftene til obligatoriske oppgaver, særlig på ungdoms- og sosialområdet. Disse kostnadene vokser raskere enn inntektene. For 2023 er overføringskostnadene estimert til 126,7 millioner euro, økende til over 157 millioner euro innen 2028 og nesten 172 millioner euro innen 2030. Denne utviklingen gjør det knapt mulig for distriktet å opprettholde eller til og med utvide frivillige prosjekter, da maz-online.de report.

Et annet aspekt som legger en belastning på distriktets økonomiske situasjon er de synkende nøkkelbevilgningene fra de føderale og statlige myndighetene, som ikke kan holde tritt med de økende kravene. I tillegg var diskusjonen i bydelsstyret om budsjettet ganske kontroversiell; AfDs stortingsgruppe har avvist budsjettet og etterlyser tydeligere tiltak for å redusere kostnadene.

Former fremtiden

Distriktsadministrator Müller gjorde det også klart at uten en grunnleggende endring i finanspolitikken ville distriktets handlekraft være i fare. Han erkjenner behovet for å undersøke sparing og påpeker at mange oppgaver er lovpålagt, noe som begrenser økonomisk fleksibilitet. Målet er likevel å opprettholde sosialtjenesten som fremmer samfunnsdeltakelse og om nødvendig finne kreative løsninger.

Samarbeid med føderale og statlige myndigheter er fortsatt viktig, fordi pengene fra spesialfondet bare hjelper i begrenset grad. Bortsett fra det holder distriktsavgiften seg på stabile 42,2 prosent for ikke å legge ekstra byrder på byer og lokalsamfunn. Det er fortsatt spennende å se hvordan den økonomiske situasjonen i Prignitz-distriktet vil utvikle seg og hvilke konkrete tiltak som til slutt må settes inn for å sikre budsjettet for å hindre denne økonomiske avgrunnen.